Intet nytt under solen...

Lite blogging med meg om dagen. Grunnen til det er at det ikke er så mye nytt og fortelle...

Skal på møte med sjefen på mandag, vi skal snakke om "hva som bor inni meg"...

- Jeg leter og leter, men finner ikke så veldig mye. Heheh...

Mye som skjer på mandag, nå når jeg tenker meg om. Iver skal til øyelegen også. Så da spørs det om det blir briller her i huset.. (håper ikke,håper ikke,håper ikke)

"er jeg ikke søt?"

søndagstur

Jeg har gått på sukkertoppen!
(For alle og enhver er dette ingenting å skryte av, men for å være meg så er dette sensasjonelt!)

Vi hadde en fin tur og storkoste oss - dette skal vi garantert gjøre flere ganger!

sick and tired

Jeg er så ufattelig lei av meg selv om dagen. For og si det rett ut så kjeder jeg meg! Alle dager er grå og det skjer ingenting.

Jeg drømmer om sol, sommer og lange drinker med paraplyer i. Eksotiske feriemål og lidenskapelig kjærlighet.

Jeg klarer ikke engang å gå en tur på kvelden uten å kjenne på dårlig samvittighet for at jeg ikke sitter hjemme med barna mine. Hvorfor er det slik?? Jeg vet jo at det er helt latterlig, men jeg føler det slik uansett.


Prikken over i`en er at Mats ble syk. Nå har vi hatt tre netter med minimalt med søvn, heldigvis er min "bedre" halvdel hjemme, så da får vi delt litt på det.
Han har vært feberfri i hele dag, så jeg krysser fingrene for at det verste er over.

Naboen har ringt og spurt om jeg vil komme på besøk, men jeg er så lat og kjedelig at jeg vet ikke om jeg orker.. :P

Jeg får hoppe i dusjen, så kanskje jeg er litt mer positiv når jeg har blitt ren og pen!

Flinke meg!

I morgen er det ei uke siden jeg tok meg selv i nakken, og bestemte meg for og bevege meg mer og spise mindre godis.

Dette har gått over all forventning og jeg er kjempe fornøyd med egeninnsatsen. Denne uken har jeg gått 9,15 timer og bare spist to never potetgull!
For å være meg så er dette utrolig bra.

Det jeg er redd for er å gå lei og miste motivasjonen.Jeg har utrolig lyst til å nå målene mine denne gangen!

(må også skryte litt av at jeg allerede har gått ned 2kg!!)

På vei mot ett nytt og mye bedre liv!

Noen gjør det ved fotenden til ett nytt år og noen gjør det i midten av mai:

Jeg Astrid-Marie Krohn-Dale tar herved skjeen i en ny hånd.

Eller rettere sagt, jeg bytter ut skjeen med en spaserstokk. Så langt har jeg brukt for mye tid på skjeer og gafler. Mat med andre ord!

Jeg spiser for og feire, jeg spiser når jeg kjeder meg og jeg spiser når livet går meg imot. Resultatet er en vom som kan gjøre enhver lastebilsjåfør grønn av misunnelse!

Så nå snører jeg spaserskoene og det blir tur, hver eneste dag. Nå er det nok!
Jeg er snart 28 år gammel (grøss) og jeg har ikke et øyeblikk og miste!

Godteri og annet snacks tar jeg herved et varig farvell med!
Jeg bestemmer , jeg har kontrollen og jeg sier Nei!

Jeg har aldri vært særlig "lett på tå". Kanskje med unntak fra de første ukene i mitt liv. Det varte riktig nok ikke spesielt lenge. Jeg har heller ingen ambisjoner om å bli en liten ballerina. Det toget har forlengst forlatt perrongen. Jeg vil bare holde frykten for hjerte og kar sykdommer på en armlengdes avstand. Ha på meg de klærne jeg liker, uten og leve i en konstand frykt for at buksebaken skal gi eter i sømmene.

Så ønsk meg lykke til i kampen mot kiloene.

To be continued...

Skip O`Hoi!

Jeg har jo helt glemt og fortelle at jeg, Iver og Mats fikk være med på pappa "sin" båt når han skulle reise.
Iver var i syvende himmel, jeg for min del hadde vel klart meg fint uten den opplevelsen. Jeg grudde meg sånn til jeg skulle gå ned den "taustigen" at jeg var på nippet til og kaste opp av skrekk!



Her er Island Vanguard på vei mot land.

Iver venter spent, mens båten legger til kai.. (eller hva det nå en kalles på fagspråk?)

Høydepunktet! Iver fikk sitte i kapteinen sin stol. Jeg hadde panikk for at han skulle ødelegge noe, eller trykke på en knapp slik at vi båten skulle begynne å kjøre, eller svømme. Hehe,eller hva det nå en er båter gjør...

Må se!

Jeg har sett filmen precious i dag.
En utrolig sterk, rystende og rørende film. Så grusom, men samtidig så full av håp.

En film som sitter lenge i...