Flinke meg!

I morgen er det ei uke siden jeg tok meg selv i nakken, og bestemte meg for og bevege meg mer og spise mindre godis.

Dette har gått over all forventning og jeg er kjempe fornøyd med egeninnsatsen. Denne uken har jeg gått 9,15 timer og bare spist to never potetgull!
For å være meg så er dette utrolig bra.

Det jeg er redd for er å gå lei og miste motivasjonen.Jeg har utrolig lyst til å nå målene mine denne gangen!

(må også skryte litt av at jeg allerede har gått ned 2kg!!)

På vei mot ett nytt og mye bedre liv!

Noen gjør det ved fotenden til ett nytt år og noen gjør det i midten av mai:

Jeg Astrid-Marie Krohn-Dale tar herved skjeen i en ny hånd.

Eller rettere sagt, jeg bytter ut skjeen med en spaserstokk. Så langt har jeg brukt for mye tid på skjeer og gafler. Mat med andre ord!

Jeg spiser for og feire, jeg spiser når jeg kjeder meg og jeg spiser når livet går meg imot. Resultatet er en vom som kan gjøre enhver lastebilsjåfør grønn av misunnelse!

Så nå snører jeg spaserskoene og det blir tur, hver eneste dag. Nå er det nok!
Jeg er snart 28 år gammel (grøss) og jeg har ikke et øyeblikk og miste!

Godteri og annet snacks tar jeg herved et varig farvell med!
Jeg bestemmer , jeg har kontrollen og jeg sier Nei!

Jeg har aldri vært særlig "lett på tå". Kanskje med unntak fra de første ukene i mitt liv. Det varte riktig nok ikke spesielt lenge. Jeg har heller ingen ambisjoner om å bli en liten ballerina. Det toget har forlengst forlatt perrongen. Jeg vil bare holde frykten for hjerte og kar sykdommer på en armlengdes avstand. Ha på meg de klærne jeg liker, uten og leve i en konstand frykt for at buksebaken skal gi eter i sømmene.

Så ønsk meg lykke til i kampen mot kiloene.

To be continued...

Skip O`Hoi!

Jeg har jo helt glemt og fortelle at jeg, Iver og Mats fikk være med på pappa "sin" båt når han skulle reise.
Iver var i syvende himmel, jeg for min del hadde vel klart meg fint uten den opplevelsen. Jeg grudde meg sånn til jeg skulle gå ned den "taustigen" at jeg var på nippet til og kaste opp av skrekk!



Her er Island Vanguard på vei mot land.

Iver venter spent, mens båten legger til kai.. (eller hva det nå en kalles på fagspråk?)

Høydepunktet! Iver fikk sitte i kapteinen sin stol. Jeg hadde panikk for at han skulle ødelegge noe, eller trykke på en knapp slik at vi båten skulle begynne å kjøre, eller svømme. Hehe,eller hva det nå en er båter gjør...

Må se!

Jeg har sett filmen precious i dag.
En utrolig sterk, rystende og rørende film. Så grusom, men samtidig så full av håp.

En film som sitter lenge i...

Døden og sånt

Døden er det store samtaletemaet om dagen.

Iver spør om og om igjen, de samme spørsmålene:
1. Når skal vi dø?
2. Kan vi besøke farfar når vi dør?
3. Hva skjer når vi dør?

Jeg svarer så godt jeg kan, men i likhet med mange andre så har jeg ingen gode svar. Jeg Vet jo ikke hva som skjer når man dør! Merker også at jeg begynner å bli litt lei av å ha samme diskusjonen hver dag..

Iver har en tendens til å skulle snakke om det samme hele tiden:
1. Døden
2. Når jeg blir 6år og skal begynne på skolen
3. Hvorfor har Joggen bursdag før meg, når jeg er eldre en han??

Nei, jeg svarer etter beste evne, men må innrømme at jeg er klar for å dykke ned i noen nye tema og diskusjoner snart!

God natt

Nå prøver jeg å psyke meg opp til og gå og lete etter sengen. Jeg har fullstendig lakenskrekk!! Jeg drømmer om sengen hele dagen, men med en gang kvelden kommer så koser jeg meg jeg meg på sofaen. Med pledd og pc og tv.

Nok en fantastisk dag har gått, og jeg blir mer og mer klar over hvor fantastisk heldig jeg er!

Sov godt, mine venner!

Nattaklem fra meg...

Innføring av Faste leggerutiner!

Jeg er ett nytt menneske!

3 kvelder i fred og ro, med sovende barn...

Dette går virkelig over all forventning!

Hadde jeg visst dette skulle gå så bra , hadde jeg gjort det for lenge siden.. :)

Dagen i Dag i Bilder

Gullungen

Denne filmen begynner å bli en stund siden jeg tok...

4 august braker det løs!

Iver 3år..

Tenk at på onsdag så blir Joggen 5år! Store lillebroren min...

Tror faktisk jeg er mer "rørt" en hans egne foreldre.. Hehe, jeg er nok av den litt sentimentale typen.

Det er heller ikke så lenge til min egen lillegutt blir 5år. Jeg har allerede begynt å planlegge litt. I år blir den første bursdagen han skal ha skikkelig barneselskap, tidligere har det vært mest familie og barna til våre egne venner.

Jeg hadde egentlig tenkt at han skulle få ha skikkelig barneselskap når han ble 4 år, men siden jeg på daværende tidspunkt var høygravid så orket jeg ikke det. Leiligheten vi bodde i da var også alt for liten.

I år ser jeg for meg hage- selskap. Langbord ute og pølsebod. Skattejakt og leker.

Kanskje en klovn?

Virkeligheten blir aldri like flott som fantasien, men jeg føler meg trygg på at vi skal få gitt han en god dag!

Tankespinn

Mange tanker og få ord.

Begynner det ene blogginnlegget etter det andre, men klarer ikke helt og si det jeg vil si.
Tankene snurrer rundt, men klarer ikke feste seg på "arket".

Når ordene begynner og strømme, blir jeg avbrutt.
En skive skal smøres, en rumpe skal tørkes, et barn skal legges.

Savner et "rom" for meg selv, behovet blir større og større.

Frustrasjoner må settes ord på og løses, kompromisser må inngås.

Samtaler man har utsatt, må bli tatt.

Ord jeg kvier meg for og si, må sies.


Jeg lurer på hvor personlig man burde være? I hvor stor grad burde man innvolvere andre i sitt liv?

Saturday blues

I dag er jeg litt ensom. Alle er sammen med sine egne familier.

Lørdagene blir litt stusselig når det bare er meg og barna.