Jeg gir deg skylden....

Du har vært en skuffelse. Fra dag1. Jeg har gitt deg alle sjanser. Jeg har tilgitt deg, jeg har prøvd og forstå. Jeg har laget unnskyldninger til deg, jeg har gitt min mor skylden- for dine mangler.

I dag skjedde det en liten ting. Du kunne ikke møte meg. I den store sammenheng var kanskje ikke dette så dramatisk. Du er i Ålesund for første gang på et år og velger da å ikke møte meg. Det var vel den berømte "siste dråpen.."

La meg si det tydelig; du trenger ikke ringe meg. Du trenger ikke kontakte meg på noen måte.

Jeg har prøvd i 28år og få deg til og elske meg. Prøvd og få deg til å se meg, bry deg.
Det kommer du aldri til å gjøre.

Mats 1 år!

Lille klumpen min har bursdag! 1 år!
(Det er riktignok noen få timer igjen til den store begivenheten.. )
Jeg er så rørt og sentimental i kveld. Lille gulleklumpen min har blitt 1år! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen : Tiden går alt for fort!


"Jeg har elsket deg, fra den dagen jeg skjønte du lå der, dypt inne i meg.."

Lei av livet?

Jeg begynner å utvikle et hat forhold til sofaen min. Vi tilbringer alt for mye tid sammen! Det er det samme hver eneste kveld. Sofa, tv,sofa, tv! Jeg blir gal!

Livet går meg forbi ...

Tilbake på "havrelefsa"!

Før ferien var jeg så flink! Hadde god kontroll på kostholdet og gikk mye tur. Resultatet ble at jeg gikk ned 7\9kg på noen få måneder.

Så kom fellesferien! Kort sagt så gikk ikke det så bra. Godis og god mat hver eneste dag og minimalt med mosjon.

Nå er det virkelig på tide å skjerpe seg. Vekten min ble "beleilig" nok ødelagt så jeg vet ikke hvor ille det egentlig er, men jeg tror det er ganske ille!

Nå er det nok! Jeg sitter her og prøver å lage en plan jeg kan leve med. Jeg liker godt å sette meg opp noen mål som jeg skal klare i løpet av en viss periode.

1) 3 timer gange i uken. Minst!
2) Kutte karbohydrater. Det eneste måltidet jeg kan spise karbohydrater blir frokost.
3) Hjemmelaget middag hver eneste dag.
4) 400 godiskcal i uken.

Dette opplegget skal jeg holde i 3 uker. Jeg starter på onsdag!


Vil du være med ,så heng på!!!

en liten oppsummering

Det værste - og helt klart det beste her i livet er at det er i konstant forandring! Jeg har ofte erfart at i det du lener deg tilbake og tenker at: so ist das lieben (jeg skulket alle tysktimene mine, så dette er sikkert ikke riktig stavet) , så skjer det noe helt uventet. Plutselig får du grunnen under beina kraftig ristet.

Som regel kommer man ut av disse periodene som et sterkere menneske.

Jeg har begynt og jobbe igjen. Jeg trodde det skulle bli veldig tøft og reise fra Mats om dagene men det har egentlig gått veldig greit. Jeg er 100% trygg på at han har det godt sammen med faren sin og det er heller ikke spesielt lange dager jeg har.
Mats har reagert med å bli litt klengete på meg, men det kan like gjerne være alderen. Vi har heller ikke funnet noen god soverutine etter vi har vært på ferie og det vet jeg jo av erfaring har mye å si!

Iver har akkurat fylt 5 år. Jeg ser på han og skjønner ikke hvor det har blitt av tiden.. Jeg husker han så godt som baby og smårolling at det føles ut som om det var i går jeg holdt han i armene mine. Nå er han blitt stor 5 åring og vil desverre sjeldent sitte på mammas fang og kose. Jeg blir alltid litt sentimental i perioden rundt bursdagen hans merker jeg.

Det største for han om dagen er å skulle få begynne i 5 års klubb i barnehagen. Den starter for filt på mandag og spenningen er til og ta og føle på. Så det blir et spennende år dette. Størst i barnehagen og snart skolegutt.

Vi venter også på at Matsemann skal få begynne i barnehagen. Den skal ikke stå klar før i oktober og jeg er livredd for at det ikke skal være klart til da. Det blir krise for meg mht jobb. Jeg er faktisk så opptatt av dette at jeg har nesten helt glemt å være sentimental og rørt over at han blir 1år om knappe to uker...


Akkurat nå sitter jeg og nyter kveldssolen på verandaen og det har jeg tenkt til å fortsette med en stund til..

God natt!