satser på nok 1 fantastisk år!

Jeg har egentlig ikke noe spesielt forhold til nyttårsaften. Tidligere var det festkvelden over alle festkvelder,men så ble det jo aldri spesielt gøy på disse festene vi så frem til i månedsvis.

Høydepunktet var når jeg og "gamle ørn" Ragnhild bestemte oss for å ha vår egen anti-nyttårsaften fest. Vi satt bla på et handicapdo i byen og drakk. Vi følte oss veldig på "kanten" husker jeg.

Lavpunktet var når jeg og samme Ragnhild ble overtalt til å komme i bursdag/nyttårsfest på Laustad. Laustad er ikke verdens navle, for og si det slik... Det hele endte med at vi måtte sove på en tjukkas i en gymsal uten varme (sikkert -20 ute) . Vi hadde ikke dyner eller noen ting!! Jaggu glad jeg hadde med meg den mindre pene men ekstra varme jakken min på den festen...

Nå ser jeg mer på denne kvelden som en anledning til å reflektere litt over året som har gått. Jeg er jo både sentimental og nostalgisk så jeg elsker å sitte å mimre litt. Tenke på alt som var tragisk når det skjedde men urkomisk når det skal gjenfortelles.

Jeg blir hvert år like forbauset over hvor fort livet kan ta en u-sving. Dette henger kanskje litt sammen med at jeg er veldig impulsiv men jeg har mange ganger tenkt: "Hvem hadde trodd dette for 3måneder siden????"

Denne gangen er jo nyttårsaften virkelig en saftig anledning til og mimre litt. Vi går jo tross alt inn i et nytt 10-år!

I år 2000 var jeg 18år gammel og verdensmester. Jeg hadde kjappe løsninger, var selvrettferdig og bråmoden. Jeg hadde kort sagt en mening om det meste..

Det har skjedd mye og det har skjedd lite. Jeg har lært mye, om meg selv og om livet Jeg har blitt mamma, jeg har vært samboer- 3ganger! Jeg har vært gift og jeg har vært skilt, jeg har kysset noen frosker og jeg har kysset noen prinser. Så ble jeg jaggu mamma igjen!

I år 2010 var jeg 28år gammel. Mye mer ydmyk, litt mindre tro på at verden er svart eller hvit. Jeg har fremdeles en mening om det meste og jeg tror fremdeles at det meste er mulig.

så var det jul igjen

I går var huset vasket og kontoen full av penger.

I dag er huset bombet (igjen) og kontoen er skremmende tom!

I morra kommer pakkene til å bli åpnet og maten spist.

Så er det over for denne gang.

Livet er ikke helt det samme uten..

TV! Av en eller annen merkelig grunn vil ikke tvén slå seg på igjen etter at Mats dro ut støpselet tidligere i dag. Selvfølgelig midt under en ekstremt spennende reprise av One three hill. (heter det det??) Min indre tv-slave holder på å gå fra hektene. Alene hjemme og uten besøk, UTEN tv! Er virkelig dette livet verdt og leve?

søndags modus

I dag har vi hatt en real kosedag! Skulle gjerne ha lagt ut noen bilder men telefonen min er kaputski og har vært det ei stund. (kameraet har forduftet)

Siden vi er midt i flytting har jeg ikke fått slappet av og fokusert på guttene mine den siste uken, så i dag bestemte jeg meg for å konsentrere meg bare om dem.

Når Mats sov formiddags luren sin stekte jeg og Iver pannekaker. Planen var å spise de i byparken men min (glupske) sønn klarte ikke å vente så lenge!

Været har vært ganske mildt og fint i dag så vi spaserte bort i byparken. Iver fikk bruke sparkesykkelen sin så han var mildt sagt fornøyd.

Så har vi ,tradisjonen tro, vært en tur hos oldemor. Det er virkelig ikke bare enkelt å ha med seg monster Mats hjem til folk som ikke har barn! Han var over alt!

Nå er englebarna lagt og jeg sitter og slapper av med en munkholm. Har en halvveis avtale med min kjære venn Ingrid om at hun kanskje kommer en tur i løpet av kvelden. Jeg håper det, da får jeg en god grunn til å utsette alt jeg burde gjøre her. Det kryr av ting og tang som jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av. Bah!

og du da?

Det er enkelte situasjoner og valg man umulig kan forstå eller sette seg inn i før man er i akkurat samme situasjon selv. Man tar noen gang avgjørelser man aldri ville trodd en kunne komme til å ta.

Det er lett og dømme andre. Det er lett og mene og tro, spekulere i hva en selv ville gjort. Sannheten er at det vil man aldri få vite. For man vil aldri komme til og havne i akkurat den samme situasjonen selv. Så hva med å ha litt tillit?

PS. for all fremtid: oppbevar alt elektronisk utstyr utilgjengelig for små barn!

Grunnen til at man ikke blogger så mye kan være at man ikke opplever så mye, eller at det man opplever ikke egner seg på "trykk"...

I mitt tilfelle er det fordi min bedårende sønn fikk kloa i pc`en min! Han har altså klart å nappe av nesten ALLE knappene! Så nå sitter jeg her å knoter, jeg må trykke på små "gummiprikker" for å skrive.. FRES!

Vel,
Nye,spennende oppdateringer om mitt dramatiske liv kommer når jeg får tak i et nytt tastatur!

Tankesurr...

Av og til når livet blir snudd på hodet, så tenker man at det skjedde helt plutselig og uten forvarsel. Så etter en stund, når man har fått tid til å tenke, så skjønner man at dette har vært på vei lenge. Kanskje hvis man hadde stoppet opp og "sett seg rundt" så hadde man skjønt det allerede i begynnelsen...

Så er det de gangene livet virkelig gir en et spark bak, i positiv forstand. Akkurat når man er i ferd med å la bitterheten ta overhånd, så skjer det noe. Noe som gir en troen tilbake...

...

Livet er bra...

my socalled life

Nå sover endelig Mats formiddagslur, jeg krysser fingrene for at den blir litt lang.
Grøss og gru for en alder, han er over alt! Nå kan jeg ikke sette han fra meg i tripptrappen en gang, bare jeg snur ryggen til har han klatret seg ut på bordet. Jeg har fanget han i luften noen ganger den siste tiden for og si det sånn...
I går fikk jeg heldigvis hjelp til og skru opp noen trappegrinder osv , så har jeg tjoret hyssing rundt kjøkkendørene. Så nå kan man heldigvis slappe litt av. Jeg har jo ikke kunnet tømme oppvaskmaskinen engang uten å måtte løpe etter han...

Ps.
Lindex er min nye favoritt butikk i str 56-98. Utrolig mye fine og deilige klær i friske farger.


Når man er innstilt på at man skal begynne å jobbe igen så går dagene hjemme litt sakte. Jeg har også litt dårlig samvittighet ovenfor arbeidsplassen, siden det var litt misforståelser ang når jeg kunne begynne på igjen.

Samtidig så er det jo bare å nyte det i fulle drag, virkeligheten kommer tidlig nok! ;)

Jeg gir deg skylden....

Du har vært en skuffelse. Fra dag1. Jeg har gitt deg alle sjanser. Jeg har tilgitt deg, jeg har prøvd og forstå. Jeg har laget unnskyldninger til deg, jeg har gitt min mor skylden- for dine mangler.

I dag skjedde det en liten ting. Du kunne ikke møte meg. I den store sammenheng var kanskje ikke dette så dramatisk. Du er i Ålesund for første gang på et år og velger da å ikke møte meg. Det var vel den berømte "siste dråpen.."

La meg si det tydelig; du trenger ikke ringe meg. Du trenger ikke kontakte meg på noen måte.

Jeg har prøvd i 28år og få deg til og elske meg. Prøvd og få deg til å se meg, bry deg.
Det kommer du aldri til å gjøre.

Mats 1 år!

Lille klumpen min har bursdag! 1 år!
(Det er riktignok noen få timer igjen til den store begivenheten.. )
Jeg er så rørt og sentimental i kveld. Lille gulleklumpen min har blitt 1år! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen : Tiden går alt for fort!


"Jeg har elsket deg, fra den dagen jeg skjønte du lå der, dypt inne i meg.."

Lei av livet?

Jeg begynner å utvikle et hat forhold til sofaen min. Vi tilbringer alt for mye tid sammen! Det er det samme hver eneste kveld. Sofa, tv,sofa, tv! Jeg blir gal!

Livet går meg forbi ...

Tilbake på "havrelefsa"!

Før ferien var jeg så flink! Hadde god kontroll på kostholdet og gikk mye tur. Resultatet ble at jeg gikk ned 7\9kg på noen få måneder.

Så kom fellesferien! Kort sagt så gikk ikke det så bra. Godis og god mat hver eneste dag og minimalt med mosjon.

Nå er det virkelig på tide å skjerpe seg. Vekten min ble "beleilig" nok ødelagt så jeg vet ikke hvor ille det egentlig er, men jeg tror det er ganske ille!

Nå er det nok! Jeg sitter her og prøver å lage en plan jeg kan leve med. Jeg liker godt å sette meg opp noen mål som jeg skal klare i løpet av en viss periode.

1) 3 timer gange i uken. Minst!
2) Kutte karbohydrater. Det eneste måltidet jeg kan spise karbohydrater blir frokost.
3) Hjemmelaget middag hver eneste dag.
4) 400 godiskcal i uken.

Dette opplegget skal jeg holde i 3 uker. Jeg starter på onsdag!


Vil du være med ,så heng på!!!

en liten oppsummering

Det værste - og helt klart det beste her i livet er at det er i konstant forandring! Jeg har ofte erfart at i det du lener deg tilbake og tenker at: so ist das lieben (jeg skulket alle tysktimene mine, så dette er sikkert ikke riktig stavet) , så skjer det noe helt uventet. Plutselig får du grunnen under beina kraftig ristet.

Som regel kommer man ut av disse periodene som et sterkere menneske.

Jeg har begynt og jobbe igjen. Jeg trodde det skulle bli veldig tøft og reise fra Mats om dagene men det har egentlig gått veldig greit. Jeg er 100% trygg på at han har det godt sammen med faren sin og det er heller ikke spesielt lange dager jeg har.
Mats har reagert med å bli litt klengete på meg, men det kan like gjerne være alderen. Vi har heller ikke funnet noen god soverutine etter vi har vært på ferie og det vet jeg jo av erfaring har mye å si!

Iver har akkurat fylt 5 år. Jeg ser på han og skjønner ikke hvor det har blitt av tiden.. Jeg husker han så godt som baby og smårolling at det føles ut som om det var i går jeg holdt han i armene mine. Nå er han blitt stor 5 åring og vil desverre sjeldent sitte på mammas fang og kose. Jeg blir alltid litt sentimental i perioden rundt bursdagen hans merker jeg.

Det største for han om dagen er å skulle få begynne i 5 års klubb i barnehagen. Den starter for filt på mandag og spenningen er til og ta og føle på. Så det blir et spennende år dette. Størst i barnehagen og snart skolegutt.

Vi venter også på at Matsemann skal få begynne i barnehagen. Den skal ikke stå klar før i oktober og jeg er livredd for at det ikke skal være klart til da. Det blir krise for meg mht jobb. Jeg er faktisk så opptatt av dette at jeg har nesten helt glemt å være sentimental og rørt over at han blir 1år om knappe to uker...


Akkurat nå sitter jeg og nyter kveldssolen på verandaen og det har jeg tenkt til å fortsette med en stund til..

God natt!

Sjekk ut Denne dama:

Noen artister lager musikk som snakker rett til hjertet mitt.

Tidligere har jeg opplevd dette med Tracy Chapman og Alanis Morisette. Enkelte sanger av Sinead O`Connor går også under denne kategorien.

I dag har jeg oppdaget enda en slik artist ;Melissa Horn!

Jeg skyndet meg å lagre henne på min "spotify playlist", og ser nå frem til lange kvelder på verandaen med Munkholm og henne...

Det er vel heelt normalt å snakke med seg selv??

Jeg er rett og slett så selskapssyk at jeg holder på å bli smårar.

Jeg tenker merkelige tanker som:
Så rart å være en som alle kjenner! Som feks Nelson Mandela. Ikke at noen kjenner han da, men alle vet jo hvem han er!!

Jeg sier beroligende ting til meg selv når jeg skal gjøre noe:
"Jada, Astrid-Marie, Dette går heelt bra.."

Tidligere i kveld tok jeg meg selv i å synge alfabetsangen, av full hals!



Det er nok på tide å finne sengen ..

babbel

Endelig har stillheten senket seg i klubben 22.

Dagen i dag har gått som en virvelvind. Koselig besøk av Siv Iren, Nora og Mali , Ingrid og Leah , og Anne Sofie var også innom en snarvisitt!
Det er langt mellom de gangene vi kan samles (nesten) alle sammen, så det er såå kjekt de gangene vi får det til!

Nå håper jeg bare vi snart kan få til en voksen aktivitet snart! Det hadde vært litt deilig å få snakket skikkelig sammen, uten å bli avbrutt av barn.
Nå begynner de heldigvis å vokse til, de vakre små, så jeg tror nok vi skal få til det snart.

Vi har enda sommerferie fra barnehagen og jeg må ærlig innrømme at det begynner å tære på tålmodigheten til mor i huset! Eldstemann er rastløs og kjeder seg. Jeg mistenker han for å aktivt gå inn for å terge meg.
2 uker igjen, 2 uker igjen, 2 uker igjen!

På onsdag kommer min tøffe, superbarske, matcho kjæreste hjem igjen. Jeg gleder meg!!!
Da skal vi prøve å få tatt oss en liten ferietur. Planen så langt er å se på kartet hvor sola er og reise dit!
Så vi får ta det på sparket!

Nei skal vi hive oss rundt og gjøre noe ufornuftig da???

(Anne Sofie, hvis du leser dette: "Kom og besøk meg! Jeg kjeder meg"!)

morgenstund

Nå sitter jeg her med gullguttene mine. Mats er så imponert over Iver at han holder på å besvime. Det er såå kjekt når storebror har tid til å leke!

Dietten har gått rett til H... Det rare er at jeg kjenner det skikkelig på kroppen. Jeg har vondt i magen og føler meg tung og slapp. Så det er ingen tvil om at alt "junket" ikke er særlig bra for kropp og sjel!

Været er fremdeles like dårlig, så det frister lite og ta med seg barna ut. I dag blir vi nok inne og rydder soverom.
Kanskje blir det en tur til atlanterhavsparken også.. Hvem vet??

ingen kims, ingen kos?

Jeg har havnet på "galeien"!

Livet har vært en eneste lang fråtsefest siden ca torsdag. Dette må ta slutt! Jeg gir meg selv til mandag, da skal det bli full skjerpings!

what to do?

Man vet man kjeder seg når man:

-Leker seg med skriftfargen på bloggen

-Bruker 15min på å ta bilder av seg selv med web kamera

-går frem og tilbake fra badet 4 ganger, uten og skulle noe der...

-vil babyen skal våkne fra luren sin

-leser reklame fra biltema

-ser på olsen banden jr, for 2 gang i dag.

tur til svartevannet i engesetdalen...

Iver sovnet i bilen på vei hjem.. Helt utslitt!
Mål!!
Turens høydepunkt var å finne snø.
Mats stortrives i bæremeis!
Supermann! En nydelig dag! På toppen spiste vi medbrakt kjøttsuppe og rundstykker. Vi satser på flere slike turer i fremtiden...

min skatt...

skrytepave!

Må bare skryte litt av meg selv:

9kg på 7uker!!!
Slettes ikke verst! :D

party for one

Det er kjekt når de står opp, og gud så kjekt det er når de endelig går i seng!


Endelig fred og ro!
Nå skal jeg rydde unna det verste skrotet, ta meg en runde med Jillian, og så blir det
S-O-F-A!

en liten oppdatering

Nå kutter jeg karbo!

I dag har jeg spist salat til lunsj.
Kylling, egg, hjertesalat, tomat, mais, ost med chilli og hvitløk, paprika og rødløk.

Grillings på "berga" til middag.
Pølser og kottis med salat og rømmedressing.

Kylling med guacamole dipp, til kvelds.

Mye god mat!


Treningen går så det suser. Etter fire uker med kappgang, skal vi nå konsentrere oss om treningsvideoen til Jillian fra tv- serien "the biggest looser!"

For en fullstendig utrent, overvektig og bedagelig småbarnsmor er dette knallhardt!

Gøy er det, og det beste er at jeg allerede merker forskjell i kropp og sjel!

trøtt.com

Hvem i alle dager har lurt barna mine til å tro at det er greit og stå opp kl 0545????

Jeg klarer så vidt og tenke her jeg sitter. Øynene ruller bak i hodet og jeg er fysisk kvalm av tretthet. Når skal denne galskapen ta slutt?

Mats har lagt seg igjen, men siden Iver skal til legen i dag, er det ingen vits for meg å krype til køys igjen.

At far i huset ligger å snorker, tar jeg som ren provokasjon. At det i går var omvendt, er en mager trøst.

Som ukuelig optimist prøver jeg å se lyst på livet. Det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe!

Tenk alt jeg kan få gjort med all denne tiden? Klokken er ikke 0900 engang og jeg har allerede brettet meg gjennom et fjell med klesvask! Tenk all kvalitetstiden jeg får sammen med barna mine!?!

Nei det er vel bare en fase som vi må gjennom dette også.. Sukk..

I morgen er det heldigvis min tur og ligge lenge!!

med blanke ark og fargestifter

Søndag må uten tvil være den verste dagen i uken. Full av anger etter en uke full av synder. Tom for håp, det er for sent å gjøre det godt igjen.

Mandag derimot, Carpe diem! Livet er et tomt lerret , klar til å fylles med gode intensjoner. Nye målsetninger og eventuelt nye nederlag.

En blank og ubrukt uke venter på deg! SKÅL!

Intet nytt under solen...

Lite blogging med meg om dagen. Grunnen til det er at det ikke er så mye nytt og fortelle...

Skal på møte med sjefen på mandag, vi skal snakke om "hva som bor inni meg"...

- Jeg leter og leter, men finner ikke så veldig mye. Heheh...

Mye som skjer på mandag, nå når jeg tenker meg om. Iver skal til øyelegen også. Så da spørs det om det blir briller her i huset.. (håper ikke,håper ikke,håper ikke)

"er jeg ikke søt?"

søndagstur

Jeg har gått på sukkertoppen!
(For alle og enhver er dette ingenting å skryte av, men for å være meg så er dette sensasjonelt!)

Vi hadde en fin tur og storkoste oss - dette skal vi garantert gjøre flere ganger!

sick and tired

Jeg er så ufattelig lei av meg selv om dagen. For og si det rett ut så kjeder jeg meg! Alle dager er grå og det skjer ingenting.

Jeg drømmer om sol, sommer og lange drinker med paraplyer i. Eksotiske feriemål og lidenskapelig kjærlighet.

Jeg klarer ikke engang å gå en tur på kvelden uten å kjenne på dårlig samvittighet for at jeg ikke sitter hjemme med barna mine. Hvorfor er det slik?? Jeg vet jo at det er helt latterlig, men jeg føler det slik uansett.


Prikken over i`en er at Mats ble syk. Nå har vi hatt tre netter med minimalt med søvn, heldigvis er min "bedre" halvdel hjemme, så da får vi delt litt på det.
Han har vært feberfri i hele dag, så jeg krysser fingrene for at det verste er over.

Naboen har ringt og spurt om jeg vil komme på besøk, men jeg er så lat og kjedelig at jeg vet ikke om jeg orker.. :P

Jeg får hoppe i dusjen, så kanskje jeg er litt mer positiv når jeg har blitt ren og pen!

Flinke meg!

I morgen er det ei uke siden jeg tok meg selv i nakken, og bestemte meg for og bevege meg mer og spise mindre godis.

Dette har gått over all forventning og jeg er kjempe fornøyd med egeninnsatsen. Denne uken har jeg gått 9,15 timer og bare spist to never potetgull!
For å være meg så er dette utrolig bra.

Det jeg er redd for er å gå lei og miste motivasjonen.Jeg har utrolig lyst til å nå målene mine denne gangen!

(må også skryte litt av at jeg allerede har gått ned 2kg!!)

På vei mot ett nytt og mye bedre liv!

Noen gjør det ved fotenden til ett nytt år og noen gjør det i midten av mai:

Jeg Astrid-Marie Krohn-Dale tar herved skjeen i en ny hånd.

Eller rettere sagt, jeg bytter ut skjeen med en spaserstokk. Så langt har jeg brukt for mye tid på skjeer og gafler. Mat med andre ord!

Jeg spiser for og feire, jeg spiser når jeg kjeder meg og jeg spiser når livet går meg imot. Resultatet er en vom som kan gjøre enhver lastebilsjåfør grønn av misunnelse!

Så nå snører jeg spaserskoene og det blir tur, hver eneste dag. Nå er det nok!
Jeg er snart 28 år gammel (grøss) og jeg har ikke et øyeblikk og miste!

Godteri og annet snacks tar jeg herved et varig farvell med!
Jeg bestemmer , jeg har kontrollen og jeg sier Nei!

Jeg har aldri vært særlig "lett på tå". Kanskje med unntak fra de første ukene i mitt liv. Det varte riktig nok ikke spesielt lenge. Jeg har heller ingen ambisjoner om å bli en liten ballerina. Det toget har forlengst forlatt perrongen. Jeg vil bare holde frykten for hjerte og kar sykdommer på en armlengdes avstand. Ha på meg de klærne jeg liker, uten og leve i en konstand frykt for at buksebaken skal gi eter i sømmene.

Så ønsk meg lykke til i kampen mot kiloene.

To be continued...

Skip O`Hoi!

Jeg har jo helt glemt og fortelle at jeg, Iver og Mats fikk være med på pappa "sin" båt når han skulle reise.
Iver var i syvende himmel, jeg for min del hadde vel klart meg fint uten den opplevelsen. Jeg grudde meg sånn til jeg skulle gå ned den "taustigen" at jeg var på nippet til og kaste opp av skrekk!



Her er Island Vanguard på vei mot land.

Iver venter spent, mens båten legger til kai.. (eller hva det nå en kalles på fagspråk?)

Høydepunktet! Iver fikk sitte i kapteinen sin stol. Jeg hadde panikk for at han skulle ødelegge noe, eller trykke på en knapp slik at vi båten skulle begynne å kjøre, eller svømme. Hehe,eller hva det nå en er båter gjør...

Må se!

Jeg har sett filmen precious i dag.
En utrolig sterk, rystende og rørende film. Så grusom, men samtidig så full av håp.

En film som sitter lenge i...

Døden og sånt

Døden er det store samtaletemaet om dagen.

Iver spør om og om igjen, de samme spørsmålene:
1. Når skal vi dø?
2. Kan vi besøke farfar når vi dør?
3. Hva skjer når vi dør?

Jeg svarer så godt jeg kan, men i likhet med mange andre så har jeg ingen gode svar. Jeg Vet jo ikke hva som skjer når man dør! Merker også at jeg begynner å bli litt lei av å ha samme diskusjonen hver dag..

Iver har en tendens til å skulle snakke om det samme hele tiden:
1. Døden
2. Når jeg blir 6år og skal begynne på skolen
3. Hvorfor har Joggen bursdag før meg, når jeg er eldre en han??

Nei, jeg svarer etter beste evne, men må innrømme at jeg er klar for å dykke ned i noen nye tema og diskusjoner snart!

God natt

Nå prøver jeg å psyke meg opp til og gå og lete etter sengen. Jeg har fullstendig lakenskrekk!! Jeg drømmer om sengen hele dagen, men med en gang kvelden kommer så koser jeg meg jeg meg på sofaen. Med pledd og pc og tv.

Nok en fantastisk dag har gått, og jeg blir mer og mer klar over hvor fantastisk heldig jeg er!

Sov godt, mine venner!

Nattaklem fra meg...

Innføring av Faste leggerutiner!

Jeg er ett nytt menneske!

3 kvelder i fred og ro, med sovende barn...

Dette går virkelig over all forventning!

Hadde jeg visst dette skulle gå så bra , hadde jeg gjort det for lenge siden.. :)

Dagen i Dag i Bilder

Gullungen

Denne filmen begynner å bli en stund siden jeg tok...

4 august braker det løs!

Iver 3år..

Tenk at på onsdag så blir Joggen 5år! Store lillebroren min...

Tror faktisk jeg er mer "rørt" en hans egne foreldre.. Hehe, jeg er nok av den litt sentimentale typen.

Det er heller ikke så lenge til min egen lillegutt blir 5år. Jeg har allerede begynt å planlegge litt. I år blir den første bursdagen han skal ha skikkelig barneselskap, tidligere har det vært mest familie og barna til våre egne venner.

Jeg hadde egentlig tenkt at han skulle få ha skikkelig barneselskap når han ble 4 år, men siden jeg på daværende tidspunkt var høygravid så orket jeg ikke det. Leiligheten vi bodde i da var også alt for liten.

I år ser jeg for meg hage- selskap. Langbord ute og pølsebod. Skattejakt og leker.

Kanskje en klovn?

Virkeligheten blir aldri like flott som fantasien, men jeg føler meg trygg på at vi skal få gitt han en god dag!

Tankespinn

Mange tanker og få ord.

Begynner det ene blogginnlegget etter det andre, men klarer ikke helt og si det jeg vil si.
Tankene snurrer rundt, men klarer ikke feste seg på "arket".

Når ordene begynner og strømme, blir jeg avbrutt.
En skive skal smøres, en rumpe skal tørkes, et barn skal legges.

Savner et "rom" for meg selv, behovet blir større og større.

Frustrasjoner må settes ord på og løses, kompromisser må inngås.

Samtaler man har utsatt, må bli tatt.

Ord jeg kvier meg for og si, må sies.


Jeg lurer på hvor personlig man burde være? I hvor stor grad burde man innvolvere andre i sitt liv?

Saturday blues

I dag er jeg litt ensom. Alle er sammen med sine egne familier.

Lørdagene blir litt stusselig når det bare er meg og barna.

Litt av en forskjell...

Meg

Hun visste ikke helt hva som hadde skjedd
Hva som utløste det
At hun fikk et glimt av seg selv
Av den hun en gang var
En hun trodde hadde druknet i amming, vasking og barnemas

Hun kjente det boblet i kroppen
Hun kjente seg fri

I dag

I dag har det vært en stor dag i Klubben22!

Mats har både fått si første tann OG krøpet. Det var vel mer som hoppe\åling, men han kom seg dit han ville. Det er det viktigste!

Trikset var å skru på en sang på telefonen og legge den foran han, da fikk han fart på seg.


Det er ikke bare her i huset det har skjedd store ting i dag:
Min gamle venn, Siv Iren, har fullført utdannelsen sin i dag. Vær stolt av deg selv!

Se så Stor jeg har blitt!

sykdom

Mats har vært syk for første gang.
Stakkars babyen min hadde feber i nesten en hel uke og ørebetennelse.

påske

Jeg har hatt litt tekniske problemer så jeg har ikke fått lastet opp nye bilder på en stund..

I påsken hørte vi rykter om at det hadde vært en kar som heter "påskeharen" og gjemt påskeegg til alle barna.

Dette måtte vi komme til bunns i, og jommen sa jeg smør: I en liten hytte på lekeplassen fant vi påskeegg full av godteri. Det var til og med ett til Mats!

Fuck AAFK

Ulempen med å ha en mann i hus er (trommevirvel) FOTBALL!

I kveld kan jeg se frem til 4 timer fotball på tv`en. Jippi!

Han roper og skriker sånn under kampene, at jeg kommer mest sannsynlig til å dø av hjerteinfarkt også...

Vinteren er over!

...

Gi meg ro
Gi meg tilfredshet
Gi meg evnen til og nyte livet mitt,
til å glede meg over det jeg har

La meg elske, la meg krangle
Gi meg lidenskap

Gi meg aksept
Gi meg fred
Gi meg evnen til og se det gode, ikke fokusere på det jeg vil forandre

Gi meg vilje
Gi meg mot
Gi meg takknemlighet

vår

I dag våknet jeg av at min søte og snille lillebror ringte på døren. Han skal sove her i natt siden min kjære mor skal ha kurs for fremtidige fosterforeldre.

Denne dagen har Iver gledet seg til hele uken. Det kjekkeste han vet er å ha besøk av bestekamerat og onkel, Joggen.

Solen varmer og himmelen er blå. Denne dagen kommer til å bli god. Jeg kjenner det kribler i kroppen. Jeg gleder meg til Mats våkner fra luren sin, så vi kan gå ut i fineværet.

Hvem vet hva denne dagen bringer?

...

Noen har man for de tilfører en noe. De beriker livet ditt
Noen har man for de alltid har vært der, det som binder man sammen er den felles historien man deler. Alle minnene,latteren ,tårene
Noen har man for man jobber sammen eller man går på skole, kurs sammen
Noen har man for man har barn i samme alder og for man begge er glødende interessert i forskjellen på Libero og Pampers

Noen mister man..
Livet forandret seg og det ble ikke lenger plass til noen der

Det har sine fordeler og nærme seg 30...

Jeg følger bloggen til Ida Wulff, hun har nå vært med i et panel der hun og en som kaller seg "gutt23" skal svare på spørsmål om sex og kropp.

Denne gutten er da alt annet en politisk korrekt. Han mener tydeligvis at alle som har litt ekstra på kroppen skal slanke seg, han sier at ingen gutter vil skryte av å ha ligget med en "litt lubben" jente og han sammenligner det å være en litt lubben jente ,med å ha en liten penis. Forskjellen må være at vi jenter kan slanke oss, penisen er som den er..
Han liker heller ikke for tynne jenter.
"Hvem liker vel å stikke pikken inn i en plankehaug??" spør han..

"Jaja", tenker jeg. Jeg regner med at han vil velge seg partnere på et litt bredere grunnlag etterhvert...

Jeg sender en trøsteklem til dagens 16-åringer. Det kan jaggu meg ikke være lett og vokse opp i dag...

Siden sist...

Ser at det begynner å bli en stund siden jeg har skriblet litt her...

Mats har akkurat kommet på beina igjen etter en ukes tid med feber, hoste og ørebetennelse.
Geipen min var derfor lang, når jeg på 6mnd-kontroll i dag fikk beskjed om at han har betennelse på begge ørene og må begynne på antibiotika.
Han var veldig urolig i natt, men jeg trodde han skrek etter mer melk.
"Neida", sa legen. "Han skrek nok av smerte!"

I påskeferien dro vi til Bergen, vi storkoste oss og jeg falt pladask for byen. Hvis jeg noensinne skal flytte fra Ålesund, så blir det til Bergen!
Vi har vært på Ikea, på fløy banen ,akvariet og selvfølgelig ble det litt shopping i byen også.
Utrolig fin tur og jeg gleder meg allerede til neste gang!

Her i Ålesund er været nydelig. Vi har vært så heldig at vi har fått den ene vårdagen etter den andre. Iver har vært ute og lekt fra tidlig morgen til leggetid. Noen lange turer har det også blitt.

Mats har fått barnehageplass! 7oktober er den store dagen...
Det var nok en liten del av meg som håpet han ikke ville få plass slik at vi kunne være sammen en stund til, men fornuften må seire!


En liten anbefaling fra meg:

1) Californication- Genial serie!
2) Grandiosa pizzasnurrer- Nydelig!
3) Lange kvelder med stearinlys og Munkholm i glasset- Mmmmmm ;)

Natta...

Pyse-Marie

Jeg blir bare mer og mer pysete for hver dag som går!
Jeg som egentlig aldri har vært spesielt redd av meg har for tiden hodet fult av tanker, om alt som kan gå galt...

Tenk hvis det begynner å brenne?!
Brann er min største frykt. Jeg er ekstra redd for at det skal skje om natten. Grunnen til det er at jeg sover fryktelig tungt, så jeg er livredd for å ikke våkne av brannalarmen. Toppen av kransekaken er at vi har soverom i 2.etg, så det er ikke bare, bare å komme seg ut heller.

Vi har to stuer nede. Jeg har lekt med tanken om å bruke den ene stuen til soverom. Da må hele gjengen skvises inn på et rom,for hvis barna skal sove oppe så er jo poenget borte.

For øyeblikket så er planen og "barske" seg litt opp, så får vi heller se etterhvert...

Jeg er konstant redd for at barna mine skal bli alvorlig syke.
I galskapens øyeblikk så har jeg vurdert muligheten for at frykten min egentlig er et "tegn", at grunnen til at jeg er redd er fordi noe fryktelig kommer til og skje og at jeg på denne måten blir "advart".

Jeg som er det mest urelgiøse menneske på jord, ber nå aftenbønn hver eneste kveld. Jeg trygler vår herre, om han vær så snill kan passe på at ikke noe vondt skal skje med barna mine. "Vær så snill og ikke hold i mot dem at jeg ikke tror på deg! "

Det jeg sikkert Egentlig burde være redd for er at jeg er Klin Kokos!!!

(eple)kjekken!

bilder

bilder