fredag 29. januar 2010
lykke
Må bare lagre dette "øyeblikket". Begge barna mine sover godt i sine egne senger. Jeg skal snart gå å ta nattarøyken min .. Nyter..
søndag 24. januar 2010
bare sånn du vet det..
Jeg er en slik person som har lettere for å kritisere en å rose. Jeg har lettere for å betro meg om det vonde enn og skryte om alt det gode. Jeg syns det er pinlig og snakke så mye om hvor tøff og barsk man syns noen er. Jeg blir lett brydd av de store ordene som elske, hjerte og smerte..
Det har seg heldigvis slik at selv om man ikke roper ut om hvor forelsket man er hele tiden, så trenger ikke det bety at man ikke er det. Selv om man ikke skriver om hvor høyt man elsker noen på facebook statusen sin, så betyr ikke det at man ikke gjør det..
Det har seg heldigvis slik at selv om man ikke roper ut om hvor forelsket man er hele tiden, så trenger ikke det bety at man ikke er det. Selv om man ikke skriver om hvor høyt man elsker noen på facebook statusen sin, så betyr ikke det at man ikke gjør det..
tålmodighet, kom til meg..
Maktkampen er i gang. Jeg sier nei han sier jo, jeg sier ja, han brøler Nei.
Hvor er Jesper Juul og supernanny når jeg trenger dem? Kanskje de kan hjelpe meg å legge Iver om kvelden, eller holde hånden min når jeg står og dunker hodet i veggen?
Eller gi meg tålmodighet og ro, når monstermamma kommer og står og brøler at Nå er det Nok! Hvis du ikke slutter å mase snart, ja da blir jeg Sint!!!
Det er aldri nok, han sluker meg med hud og hår. Han skal ha min fulle oppmerksomhet 24 timer i døgnet. Hvis jeg drister meg til og snakke med noen andre står han nærmest på hodet i sofaen. Han snakker hele tiden-Hele tiden!! Om han egentlig har noe å si spiller ingen rolle, hva man faktisk svarer på denne ustoppelige babblingen er heller ikke spesielt viktig..
Måtte bare få ut litt damp her!
lørdag 23. januar 2010
beste venner
fredag 22. januar 2010
skvalder
I dag har jeg Iver hjemme fra barnehagen. Jeg orket bare ikke å stresse avgårde i dag tidlig.. Så jeg og Mats sov lenge, mens Iversen ble plassert foran barne tv med en bunke knekkebrød..
Så har begge barna dusjet i dag. Mats lå i en sånn liggestol han har arvet av Janne. Det var helt genialt!!Han lå bare og slappet av mens jeg fikk vasket og dusjet han etter alle kunstens regler. Trengte ikke å holde i han i det hele tatt.
I dag forteller samvittigheten meg at vi Må på trilletur. Både for rumpa mi sin del og for Mats sin del.
Har egentlig ikke noe å fortelle .. Begynner å lure på om jeg har et veldig kjedelig liv:P
Så har begge barna dusjet i dag. Mats lå i en sånn liggestol han har arvet av Janne. Det var helt genialt!!Han lå bare og slappet av mens jeg fikk vasket og dusjet han etter alle kunstens regler. Trengte ikke å holde i han i det hele tatt.
I dag forteller samvittigheten meg at vi Må på trilletur. Både for rumpa mi sin del og for Mats sin del.
Har egentlig ikke noe å fortelle .. Begynner å lure på om jeg har et veldig kjedelig liv:P
torsdag 14. januar 2010
<3
Frihet i en liten eske
Jeg elsker bilen min. Som desverre ikke er bilen min lenger. Jeg har solgt den! Det skar meg i hjertet, men jeg måtte gjøre det. Den sang virkelig på siste verset. Den svarte bilen du ser i bakgrunnen er min nye bil.
I vinduet er terningene jeg fikk i "gratulerer med lappen " gave av min gode venn, kiwi. De ble desverre ødelagt når jeg skulle ta de ut av bilen..
Ei ulykke kommer sjelden alene..
Ja så er vinteren her.
Det har snødd og snødd og så snødde det jaggu litt til . Det er pent med snø, kjekt for barna er det også. Men fy f så lite moro det er og måke innkjørsel, komme seg opp bratte bakker med bil, trille tur meg vogn. Ja rett og slett ferdes ute.
Det hele toppet seg onsdag morgen, da jeg våknet opp til tomme kraner. Rørene har fryst, så jeg må nå klare meg uten vann på ubestemt tid. Gjett om jeg er blid? Så i dag var vi hos mamma en tur og lånte dusj og badekar.
Mats fikk bade sammen med Joggen og Iver, det tror jeg var stor stas.
Når vi kom hjem så stakk jeg innom Robertsons og fikk fylt opp ei vannkanne. Så nå har jeg fått tømt litt i doen og forhåpentligvis blir det nok til at jeg får traktet en kanne kaffe på morgenkvisten. Dagen blir jo som kjent ikke helt den samme uten..
Jeg hadde en telefon date med min gode venn Ragnhild tidligere i kveld, når vi snakket så tenkte jeg for meg selv, at nå skal jeg ta og rydde litt .Så har jeg "selskap" i arbeidet. Når jeg skulle gå ut med søppelet , ja hva hadde skjedd?
Jo det skal jeg fortelle- bossbøtten var søkk vekk!! Hvor er den blitt av?? I min sårbare tilstand så var det dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg trodde det skulle rable fullstendig for meg. Hva blir det neste? Siden jeg på daværende tidspunkt var i telefonen følte jeg at jeg måtte bevare roen, jeg fikk ikke inntrykk av at hun helt skjønte hvorfor det var noe å skru seg sånn opp over. Det var også litt for sent til og begynne å ringe husvert og sette i gang den O store leteaksjon.
Hadde en halvveis avtale med min hjertes kjær at han skulle ringe meg i kveld, så jeg sitter i grunn bare våken og venter på han. Ser på klokken at han sikkert har begynt på jobb nå så det blir sikkert ikke noe av.
Nå når jeg sitter her ble jeg plutselig redd for at jeg ikke slukket røyken skikkelig i sted, det eneste som mangler nå er jo at hele huset brenner ned. Jeg får gå ut og sjekke og så går jeg rett og slett og legger meg. I morgen blir atter en dag. Helg faktisk.
De sier på "yr.no" at det skal bli mildere fra fredag, så da får jeg forhåpentligvis tilbake vannet igjen. Nå er det jo ofte slik at været viser seg og bli det motsatte av det de på "yr.no" lover, men det er lov og håpe..
Det har snødd og snødd og så snødde det jaggu litt til . Det er pent med snø, kjekt for barna er det også. Men fy f så lite moro det er og måke innkjørsel, komme seg opp bratte bakker med bil, trille tur meg vogn. Ja rett og slett ferdes ute.
Det hele toppet seg onsdag morgen, da jeg våknet opp til tomme kraner. Rørene har fryst, så jeg må nå klare meg uten vann på ubestemt tid. Gjett om jeg er blid? Så i dag var vi hos mamma en tur og lånte dusj og badekar.
Mats fikk bade sammen med Joggen og Iver, det tror jeg var stor stas.
Når vi kom hjem så stakk jeg innom Robertsons og fikk fylt opp ei vannkanne. Så nå har jeg fått tømt litt i doen og forhåpentligvis blir det nok til at jeg får traktet en kanne kaffe på morgenkvisten. Dagen blir jo som kjent ikke helt den samme uten..
Jeg hadde en telefon date med min gode venn Ragnhild tidligere i kveld, når vi snakket så tenkte jeg for meg selv, at nå skal jeg ta og rydde litt .Så har jeg "selskap" i arbeidet. Når jeg skulle gå ut med søppelet , ja hva hadde skjedd?
Jo det skal jeg fortelle- bossbøtten var søkk vekk!! Hvor er den blitt av?? I min sårbare tilstand så var det dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg trodde det skulle rable fullstendig for meg. Hva blir det neste? Siden jeg på daværende tidspunkt var i telefonen følte jeg at jeg måtte bevare roen, jeg fikk ikke inntrykk av at hun helt skjønte hvorfor det var noe å skru seg sånn opp over. Det var også litt for sent til og begynne å ringe husvert og sette i gang den O store leteaksjon.
Hadde en halvveis avtale med min hjertes kjær at han skulle ringe meg i kveld, så jeg sitter i grunn bare våken og venter på han. Ser på klokken at han sikkert har begynt på jobb nå så det blir sikkert ikke noe av.
Nå når jeg sitter her ble jeg plutselig redd for at jeg ikke slukket røyken skikkelig i sted, det eneste som mangler nå er jo at hele huset brenner ned. Jeg får gå ut og sjekke og så går jeg rett og slett og legger meg. I morgen blir atter en dag. Helg faktisk.
De sier på "yr.no" at det skal bli mildere fra fredag, så da får jeg forhåpentligvis tilbake vannet igjen. Nå er det jo ofte slik at været viser seg og bli det motsatte av det de på "yr.no" lover, men det er lov og håpe..
?
Når jeg tenker på alle mine forventninger og skuffelser i forhold til mine foreldre, blir jeg ganske skremt over å være mamma.
Hvordan vil mine barn se på meg når de blir voksne?
Hvordan vil mine barn se på meg når de blir voksne?
søndag 10. januar 2010
Livet er for kjipt
I dag velter jeg meg i sevmedlidenhet.. Alt er tungt og vanskelig. Jeg syns det er slitsomt og skulle alene om alt igjen. Iver er masete og krevende. Mats legger seg aldri om kvelden og vil ikke tilbringe et øyeblikk mer en han må på gulvet. Vil ha et lite øyeblikk for meg sev. Vil kunne ta en telefon uten og bli avbrutt. Vil kunne lage middag i fred og ro.
Ikke virker L tasten på tastaturet som den skal heller!
Jeg merker jeg er utrolig urettferdig mot Iver nå, han er jo ikke mer krevende en andre barn på 4år. Kunne ønske jeg var en slik mamma som sto opp kvitrende og blid om morgenen. Smekkfull av tålmodighet og overskudd..
Denne vinteren kommer til og ta knekken på meg kjenner jeg. Bruker kjempemasse energi på å gru meg og planlegge hvordan jeg skal få kommet meg ut av huset. Det er jo strengt tatt ikke noe og stresse over heller, det er bare jeg som overproblematiserer det!
Vil PerJ skal komme hjem nå!! Liker ikke å være så "avhengig" av han heller. Det er helt nytt for meg. Har aldri hatt problemer med og være alene før. Hvorfor er det sånn nå??
Stakkars, stakkars meg!!
;)
mandag 4. januar 2010
bilder
nyttårsaften..
Nyttårsaften i år var stille og rolig.
Etter middagen gikk vi ut i gaten og så på raketter og prøvde stjerneskudd. Janne og barna ble med oss hjem. Så vi spilte yatzzi (hvordan skrives det???) og spiste godteri resten av kvelden. Janne hadde med seg ei cider som skulle sprettes kl 00.00, men vi holdt desverre ikke ut så lenge. Kl 22.00 var det marsj i seng for Iver sin del.
(må nesten bare skryte av kjæresten min som lagde verdens BESTE lam til middag!!!)
min baby dro av sted, dro av sted..
Abonner på:
Innlegg (Atom)