Livet er ikke helt det samme uten..

TV! Av en eller annen merkelig grunn vil ikke tvén slå seg på igjen etter at Mats dro ut støpselet tidligere i dag. Selvfølgelig midt under en ekstremt spennende reprise av One three hill. (heter det det??) Min indre tv-slave holder på å gå fra hektene. Alene hjemme og uten besøk, UTEN tv! Er virkelig dette livet verdt og leve?

søndags modus

I dag har vi hatt en real kosedag! Skulle gjerne ha lagt ut noen bilder men telefonen min er kaputski og har vært det ei stund. (kameraet har forduftet)

Siden vi er midt i flytting har jeg ikke fått slappet av og fokusert på guttene mine den siste uken, så i dag bestemte jeg meg for å konsentrere meg bare om dem.

Når Mats sov formiddags luren sin stekte jeg og Iver pannekaker. Planen var å spise de i byparken men min (glupske) sønn klarte ikke å vente så lenge!

Været har vært ganske mildt og fint i dag så vi spaserte bort i byparken. Iver fikk bruke sparkesykkelen sin så han var mildt sagt fornøyd.

Så har vi ,tradisjonen tro, vært en tur hos oldemor. Det er virkelig ikke bare enkelt å ha med seg monster Mats hjem til folk som ikke har barn! Han var over alt!

Nå er englebarna lagt og jeg sitter og slapper av med en munkholm. Har en halvveis avtale med min kjære venn Ingrid om at hun kanskje kommer en tur i løpet av kvelden. Jeg håper det, da får jeg en god grunn til å utsette alt jeg burde gjøre her. Det kryr av ting og tang som jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av. Bah!

og du da?

Det er enkelte situasjoner og valg man umulig kan forstå eller sette seg inn i før man er i akkurat samme situasjon selv. Man tar noen gang avgjørelser man aldri ville trodd en kunne komme til å ta.

Det er lett og dømme andre. Det er lett og mene og tro, spekulere i hva en selv ville gjort. Sannheten er at det vil man aldri få vite. For man vil aldri komme til og havne i akkurat den samme situasjonen selv. Så hva med å ha litt tillit?

PS. for all fremtid: oppbevar alt elektronisk utstyr utilgjengelig for små barn!

Grunnen til at man ikke blogger så mye kan være at man ikke opplever så mye, eller at det man opplever ikke egner seg på "trykk"...

I mitt tilfelle er det fordi min bedårende sønn fikk kloa i pc`en min! Han har altså klart å nappe av nesten ALLE knappene! Så nå sitter jeg her å knoter, jeg må trykke på små "gummiprikker" for å skrive.. FRES!

Vel,
Nye,spennende oppdateringer om mitt dramatiske liv kommer når jeg får tak i et nytt tastatur!

Tankesurr...

Av og til når livet blir snudd på hodet, så tenker man at det skjedde helt plutselig og uten forvarsel. Så etter en stund, når man har fått tid til å tenke, så skjønner man at dette har vært på vei lenge. Kanskje hvis man hadde stoppet opp og "sett seg rundt" så hadde man skjønt det allerede i begynnelsen...

Så er det de gangene livet virkelig gir en et spark bak, i positiv forstand. Akkurat når man er i ferd med å la bitterheten ta overhånd, så skjer det noe. Noe som gir en troen tilbake...

...

Livet er bra...

my socalled life

Nå sover endelig Mats formiddagslur, jeg krysser fingrene for at den blir litt lang.
Grøss og gru for en alder, han er over alt! Nå kan jeg ikke sette han fra meg i tripptrappen en gang, bare jeg snur ryggen til har han klatret seg ut på bordet. Jeg har fanget han i luften noen ganger den siste tiden for og si det sånn...
I går fikk jeg heldigvis hjelp til og skru opp noen trappegrinder osv , så har jeg tjoret hyssing rundt kjøkkendørene. Så nå kan man heldigvis slappe litt av. Jeg har jo ikke kunnet tømme oppvaskmaskinen engang uten å måtte løpe etter han...

Ps.
Lindex er min nye favoritt butikk i str 56-98. Utrolig mye fine og deilige klær i friske farger.


Når man er innstilt på at man skal begynne å jobbe igen så går dagene hjemme litt sakte. Jeg har også litt dårlig samvittighet ovenfor arbeidsplassen, siden det var litt misforståelser ang når jeg kunne begynne på igjen.

Samtidig så er det jo bare å nyte det i fulle drag, virkeligheten kommer tidlig nok! ;)