satser på nok 1 fantastisk år!

Jeg har egentlig ikke noe spesielt forhold til nyttårsaften. Tidligere var det festkvelden over alle festkvelder,men så ble det jo aldri spesielt gøy på disse festene vi så frem til i månedsvis.

Høydepunktet var når jeg og "gamle ørn" Ragnhild bestemte oss for å ha vår egen anti-nyttårsaften fest. Vi satt bla på et handicapdo i byen og drakk. Vi følte oss veldig på "kanten" husker jeg.

Lavpunktet var når jeg og samme Ragnhild ble overtalt til å komme i bursdag/nyttårsfest på Laustad. Laustad er ikke verdens navle, for og si det slik... Det hele endte med at vi måtte sove på en tjukkas i en gymsal uten varme (sikkert -20 ute) . Vi hadde ikke dyner eller noen ting!! Jaggu glad jeg hadde med meg den mindre pene men ekstra varme jakken min på den festen...

Nå ser jeg mer på denne kvelden som en anledning til å reflektere litt over året som har gått. Jeg er jo både sentimental og nostalgisk så jeg elsker å sitte å mimre litt. Tenke på alt som var tragisk når det skjedde men urkomisk når det skal gjenfortelles.

Jeg blir hvert år like forbauset over hvor fort livet kan ta en u-sving. Dette henger kanskje litt sammen med at jeg er veldig impulsiv men jeg har mange ganger tenkt: "Hvem hadde trodd dette for 3måneder siden????"

Denne gangen er jo nyttårsaften virkelig en saftig anledning til og mimre litt. Vi går jo tross alt inn i et nytt 10-år!

I år 2000 var jeg 18år gammel og verdensmester. Jeg hadde kjappe løsninger, var selvrettferdig og bråmoden. Jeg hadde kort sagt en mening om det meste..

Det har skjedd mye og det har skjedd lite. Jeg har lært mye, om meg selv og om livet Jeg har blitt mamma, jeg har vært samboer- 3ganger! Jeg har vært gift og jeg har vært skilt, jeg har kysset noen frosker og jeg har kysset noen prinser. Så ble jeg jaggu mamma igjen!

I år 2010 var jeg 28år gammel. Mye mer ydmyk, litt mindre tro på at verden er svart eller hvit. Jeg har fremdeles en mening om det meste og jeg tror fremdeles at det meste er mulig.

så var det jul igjen

I går var huset vasket og kontoen full av penger.

I dag er huset bombet (igjen) og kontoen er skremmende tom!

I morra kommer pakkene til å bli åpnet og maten spist.

Så er det over for denne gang.

Livet er ikke helt det samme uten..

TV! Av en eller annen merkelig grunn vil ikke tvén slå seg på igjen etter at Mats dro ut støpselet tidligere i dag. Selvfølgelig midt under en ekstremt spennende reprise av One three hill. (heter det det??) Min indre tv-slave holder på å gå fra hektene. Alene hjemme og uten besøk, UTEN tv! Er virkelig dette livet verdt og leve?

søndags modus

I dag har vi hatt en real kosedag! Skulle gjerne ha lagt ut noen bilder men telefonen min er kaputski og har vært det ei stund. (kameraet har forduftet)

Siden vi er midt i flytting har jeg ikke fått slappet av og fokusert på guttene mine den siste uken, så i dag bestemte jeg meg for å konsentrere meg bare om dem.

Når Mats sov formiddags luren sin stekte jeg og Iver pannekaker. Planen var å spise de i byparken men min (glupske) sønn klarte ikke å vente så lenge!

Været har vært ganske mildt og fint i dag så vi spaserte bort i byparken. Iver fikk bruke sparkesykkelen sin så han var mildt sagt fornøyd.

Så har vi ,tradisjonen tro, vært en tur hos oldemor. Det er virkelig ikke bare enkelt å ha med seg monster Mats hjem til folk som ikke har barn! Han var over alt!

Nå er englebarna lagt og jeg sitter og slapper av med en munkholm. Har en halvveis avtale med min kjære venn Ingrid om at hun kanskje kommer en tur i løpet av kvelden. Jeg håper det, da får jeg en god grunn til å utsette alt jeg burde gjøre her. Det kryr av ting og tang som jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av. Bah!

og du da?

Det er enkelte situasjoner og valg man umulig kan forstå eller sette seg inn i før man er i akkurat samme situasjon selv. Man tar noen gang avgjørelser man aldri ville trodd en kunne komme til å ta.

Det er lett og dømme andre. Det er lett og mene og tro, spekulere i hva en selv ville gjort. Sannheten er at det vil man aldri få vite. For man vil aldri komme til og havne i akkurat den samme situasjonen selv. Så hva med å ha litt tillit?

PS. for all fremtid: oppbevar alt elektronisk utstyr utilgjengelig for små barn!

Grunnen til at man ikke blogger så mye kan være at man ikke opplever så mye, eller at det man opplever ikke egner seg på "trykk"...

I mitt tilfelle er det fordi min bedårende sønn fikk kloa i pc`en min! Han har altså klart å nappe av nesten ALLE knappene! Så nå sitter jeg her å knoter, jeg må trykke på små "gummiprikker" for å skrive.. FRES!

Vel,
Nye,spennende oppdateringer om mitt dramatiske liv kommer når jeg får tak i et nytt tastatur!

Tankesurr...

Av og til når livet blir snudd på hodet, så tenker man at det skjedde helt plutselig og uten forvarsel. Så etter en stund, når man har fått tid til å tenke, så skjønner man at dette har vært på vei lenge. Kanskje hvis man hadde stoppet opp og "sett seg rundt" så hadde man skjønt det allerede i begynnelsen...

Så er det de gangene livet virkelig gir en et spark bak, i positiv forstand. Akkurat når man er i ferd med å la bitterheten ta overhånd, så skjer det noe. Noe som gir en troen tilbake...