Mange tanker og få ord.
Begynner det ene blogginnlegget etter det andre, men klarer ikke helt og si det jeg vil si.
Tankene snurrer rundt, men klarer ikke feste seg på "arket".
Når ordene begynner og strømme, blir jeg avbrutt.
En skive skal smøres, en rumpe skal tørkes, et barn skal legges.
Savner et "rom" for meg selv, behovet blir større og større.
Frustrasjoner må settes ord på og løses, kompromisser må inngås.
Samtaler man har utsatt, må bli tatt.
Ord jeg kvier meg for og si, må sies.
Jeg lurer på hvor personlig man burde være? I hvor stor grad burde man innvolvere andre i sitt liv?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar