lørdag 10. april 2010

vår

I dag våknet jeg av at min søte og snille lillebror ringte på døren. Han skal sove her i natt siden min kjære mor skal ha kurs for fremtidige fosterforeldre.

Denne dagen har Iver gledet seg til hele uken. Det kjekkeste han vet er å ha besøk av bestekamerat og onkel, Joggen.

Solen varmer og himmelen er blå. Denne dagen kommer til å bli god. Jeg kjenner det kribler i kroppen. Jeg gleder meg til Mats våkner fra luren sin, så vi kan gå ut i fineværet.

Hvem vet hva denne dagen bringer?

torsdag 8. april 2010

...

Noen har man for de tilfører en noe. De beriker livet ditt
Noen har man for de alltid har vært der, det som binder man sammen er den felles historien man deler. Alle minnene,latteren ,tårene
Noen har man for man jobber sammen eller man går på skole, kurs sammen
Noen har man for man har barn i samme alder og for man begge er glødende interessert i forskjellen på Libero og Pampers

Noen mister man..
Livet forandret seg og det ble ikke lenger plass til noen der

Det har sine fordeler og nærme seg 30...

Jeg følger bloggen til Ida Wulff, hun har nå vært med i et panel der hun og en som kaller seg "gutt23" skal svare på spørsmål om sex og kropp.

Denne gutten er da alt annet en politisk korrekt. Han mener tydeligvis at alle som har litt ekstra på kroppen skal slanke seg, han sier at ingen gutter vil skryte av å ha ligget med en "litt lubben" jente og han sammenligner det å være en litt lubben jente ,med å ha en liten penis. Forskjellen må være at vi jenter kan slanke oss, penisen er som den er..
Han liker heller ikke for tynne jenter.
"Hvem liker vel å stikke pikken inn i en plankehaug??" spør han..

"Jaja", tenker jeg. Jeg regner med at han vil velge seg partnere på et litt bredere grunnlag etterhvert...

Jeg sender en trøsteklem til dagens 16-åringer. Det kan jaggu meg ikke være lett og vokse opp i dag...

onsdag 7. april 2010

Siden sist...

Ser at det begynner å bli en stund siden jeg har skriblet litt her...

Mats har akkurat kommet på beina igjen etter en ukes tid med feber, hoste og ørebetennelse.
Geipen min var derfor lang, når jeg på 6mnd-kontroll i dag fikk beskjed om at han har betennelse på begge ørene og må begynne på antibiotika.
Han var veldig urolig i natt, men jeg trodde han skrek etter mer melk.
"Neida", sa legen. "Han skrek nok av smerte!"

I påskeferien dro vi til Bergen, vi storkoste oss og jeg falt pladask for byen. Hvis jeg noensinne skal flytte fra Ålesund, så blir det til Bergen!
Vi har vært på Ikea, på fløy banen ,akvariet og selvfølgelig ble det litt shopping i byen også.
Utrolig fin tur og jeg gleder meg allerede til neste gang!

Her i Ålesund er været nydelig. Vi har vært så heldig at vi har fått den ene vårdagen etter den andre. Iver har vært ute og lekt fra tidlig morgen til leggetid. Noen lange turer har det også blitt.

Mats har fått barnehageplass! 7oktober er den store dagen...
Det var nok en liten del av meg som håpet han ikke ville få plass slik at vi kunne være sammen en stund til, men fornuften må seire!


En liten anbefaling fra meg:

1) Californication- Genial serie!
2) Grandiosa pizzasnurrer- Nydelig!
3) Lange kvelder med stearinlys og Munkholm i glasset- Mmmmmm ;)

Natta...

fredag 26. mars 2010

Pyse-Marie

Jeg blir bare mer og mer pysete for hver dag som går!
Jeg som egentlig aldri har vært spesielt redd av meg har for tiden hodet fult av tanker, om alt som kan gå galt...

Tenk hvis det begynner å brenne?!
Brann er min største frykt. Jeg er ekstra redd for at det skal skje om natten. Grunnen til det er at jeg sover fryktelig tungt, så jeg er livredd for å ikke våkne av brannalarmen. Toppen av kransekaken er at vi har soverom i 2.etg, så det er ikke bare, bare å komme seg ut heller.

Vi har to stuer nede. Jeg har lekt med tanken om å bruke den ene stuen til soverom. Da må hele gjengen skvises inn på et rom,for hvis barna skal sove oppe så er jo poenget borte.

For øyeblikket så er planen og "barske" seg litt opp, så får vi heller se etterhvert...

Jeg er konstant redd for at barna mine skal bli alvorlig syke.
I galskapens øyeblikk så har jeg vurdert muligheten for at frykten min egentlig er et "tegn", at grunnen til at jeg er redd er fordi noe fryktelig kommer til og skje og at jeg på denne måten blir "advart".

Jeg som er det mest urelgiøse menneske på jord, ber nå aftenbønn hver eneste kveld. Jeg trygler vår herre, om han vær så snill kan passe på at ikke noe vondt skal skje med barna mine. "Vær så snill og ikke hold i mot dem at jeg ikke tror på deg! "

Det jeg sikkert Egentlig burde være redd for er at jeg er Klin Kokos!!!