Storebror

Siden jeg ikke nøler med å fortelle om mine frustrasjoner, som mor til et stabeis, så tenkte jeg at jeg måtte fortelle litt om det positive også...

Iver er en veldig god storebror. Han passer på, alltid klar med "tutten" og en hjelpende hånd. Det er helt tydelig og se at Mats er veldig imponert over broren sin.
Mats kan ligge en evighet på gulvet så lenge Iver sitter der og bygger Lego eller noe sånt..

Iver er utrolig morsom. Han sier så mye rart og spør om så mye rart at jeg kan få helt bakoversveis. Jonas i barnehagen har tydeligvis bedrevet seksualundervisning for jeg har fått fullt referat fra Iver. Det har seg nemlig slik at to gutter kan også være kjærester, men for å være kjærester må man være gift. Kjæreste er en man driver å kysser på..
"han Jonas vet alt han mamma, siden han e 6år!!!" (sagt med litt nedlatende stemme)

Iver har også god greie på trafikkregler. Når vi skulle på sula for og se Emma spille kamp. Da holdt det på å klikke for han for han trodde jeg skulle kjøre inn en vei som er stengt for biler. Jeg skulle ikke den veien, men han hadde helt rett i betydningen av skiltet.
Han passer også på at alle i bilen tar på seg bilbeltet.
"Det e viktig det mamma, ellers blikke du trygg.."

Iver har en bestevenn. De krangler og sloss som et gammelt ektepar, men ingen er flinkere en de til og ordne opp og bli venner igjen. De klemmer og "blåser på" og står i. Det er kanskje litt vanskelig for andre å få innpass når de to er sammen, men jeg er samtidig glad for at han har en "hjertevenn".

Iver er så kreativ! Fra han var ganske liten har han tegnet de flotteste bilder. Han er ikke så glad i å fargelegge, han vil helst bestemme hele bildet selv. Så se opp Audun Sand!!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal avslutte. Jeg ligger og ser på han hver eneste kveld (siden han mer eller mindre har flyttet inn i sengen min:P),jeg kjenner i hele kroppen hvor høyt jeg elsker den lille fyren.
Han er så fantastisk,vakker,smart,sprø,viljesterk,morsom!

Hadde han bare skjønt det, hvor glad jeg egentlig er i han.
For det tror jeg egentlig ingen skjønner, som barn mener jeg.

Jeg tror ingen egentlig forstår hva de betyr for foreldrene sine...