Noen gjør det ved fotenden til ett nytt år og noen gjør det i midten av mai:
Jeg Astrid-Marie Krohn-Dale tar herved skjeen i en ny hånd.
Eller rettere sagt, jeg bytter ut skjeen med en spaserstokk. Så langt har jeg brukt for mye tid på skjeer og gafler. Mat med andre ord!
Jeg spiser for og feire, jeg spiser når jeg kjeder meg og jeg spiser når livet går meg imot. Resultatet er en vom som kan gjøre enhver lastebilsjåfør grønn av misunnelse!
Så nå snører jeg spaserskoene og det blir tur, hver eneste dag. Nå er det nok!
Jeg er snart 28 år gammel (grøss) og jeg har ikke et øyeblikk og miste!
Godteri og annet snacks tar jeg herved et varig farvell med!
Jeg bestemmer , jeg har kontrollen og jeg sier Nei!
Jeg har aldri vært særlig "lett på tå". Kanskje med unntak fra de første ukene i mitt liv. Det varte riktig nok ikke spesielt lenge. Jeg har heller ingen ambisjoner om å bli en liten ballerina. Det toget har forlengst forlatt perrongen. Jeg vil bare holde frykten for hjerte og kar sykdommer på en armlengdes avstand. Ha på meg de klærne jeg liker, uten og leve i en konstand frykt for at buksebaken skal gi eter i sømmene.
Så ønsk meg lykke til i kampen mot kiloene.
To be continued...
YEY, you can do it!
SvarSlett