Det værste - og helt klart det beste her i livet er at det er i konstant forandring! Jeg har ofte erfart at i det du lener deg tilbake og tenker at: so ist das lieben (jeg skulket alle tysktimene mine, så dette er sikkert ikke riktig stavet) , så skjer det noe helt uventet. Plutselig får du grunnen under beina kraftig ristet.
Som regel kommer man ut av disse periodene som et sterkere menneske.
Jeg har begynt og jobbe igjen. Jeg trodde det skulle bli veldig tøft og reise fra Mats om dagene men det har egentlig gått veldig greit. Jeg er 100% trygg på at han har det godt sammen med faren sin og det er heller ikke spesielt lange dager jeg har.
Mats har reagert med å bli litt klengete på meg, men det kan like gjerne være alderen. Vi har heller ikke funnet noen god soverutine etter vi har vært på ferie og det vet jeg jo av erfaring har mye å si!
Iver har akkurat fylt 5 år. Jeg ser på han og skjønner ikke hvor det har blitt av tiden.. Jeg husker han så godt som baby og smårolling at det føles ut som om det var i går jeg holdt han i armene mine. Nå er han blitt stor 5 åring og vil desverre sjeldent sitte på mammas fang og kose. Jeg blir alltid litt sentimental i perioden rundt bursdagen hans merker jeg.
Det største for han om dagen er å skulle få begynne i 5 års klubb i barnehagen. Den starter for filt på mandag og spenningen er til og ta og føle på. Så det blir et spennende år dette. Størst i barnehagen og snart skolegutt.
Vi venter også på at Matsemann skal få begynne i barnehagen. Den skal ikke stå klar før i oktober og jeg er livredd for at det ikke skal være klart til da. Det blir krise for meg mht jobb. Jeg er faktisk så opptatt av dette at jeg har nesten helt glemt å være sentimental og rørt over at han blir 1år om knappe to uker...
Akkurat nå sitter jeg og nyter kveldssolen på verandaen og det har jeg tenkt til å fortsette med en stund til..
God natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar