Du har vært en skuffelse. Fra dag1. Jeg har gitt deg alle sjanser. Jeg har tilgitt deg, jeg har prøvd og forstå. Jeg har laget unnskyldninger til deg, jeg har gitt min mor skylden- for dine mangler.
I dag skjedde det en liten ting. Du kunne ikke møte meg. I den store sammenheng var kanskje ikke dette så dramatisk. Du er i Ålesund for første gang på et år og velger da å ikke møte meg. Det var vel den berømte "siste dråpen.."
La meg si det tydelig; du trenger ikke ringe meg. Du trenger ikke kontakte meg på noen måte.
Jeg har prøvd i 28år og få deg til og elske meg. Prøvd og få deg til å se meg, bry deg.
Det kommer du aldri til å gjøre.
Tøft valg Astrid Marie, vet korsen du har det. I´ll be there!
SvarSletttilgi han for han forstår ikke hva han gjør ! ikke for hans del, men for din egen indre ro sin del.
SvarSlett